Wednesday, April 1, 2009

Vi slutter aldri å gi alt for Norge!

Etter et magert ´08 er det nok en gang håp i Norges langstrakte land. Vi var nede i en dyp dal, tapene var mange og stolte øyeblikk uteble. Ullevaal var ikke lenger det fortet det hadde vært. Publikum falt fra og landslaget hørte kun sporadisk applaus fra glisne tribuner. Allikevel var det noen iherdige sjeler som aldri ville gi opp, de ville vise landslaget at de hadde troen. Kamprop og sanger kom slag i slag – de ville!

Den sarkastiske humoren, den frodige latteren og hans sterke utbrudd mot pressen var borte. Engasjementet som trengs fra en landslagstrener var forsvunnet. Med all mulig respekt for Åge Hareide og hans kvaliteter var det dessverre slutt på overskuddet – Norge ropte på nytt blod i sjefsstolen.

Kandidatene var mange. Trond Sollied, Ståle Solbakken og Guus Hiddink ble nevnt – slett ingen smågutter i internasjonal fotball. Det ble avholdt avstemninger og store navn utbasunerte sine meninger.


DRILLO!

Det ble Egil Roger ”Drillo” Olsen! Ingen så den komme. Skulle den gamle trenerlegenden gjenoppstå og nok en gang vise sin storhet? Han hadde jo prøvd seg flere steder uten veldig stor suksess. Skeptikerne var ikke få, og undertegnede skal være den siste til å nekte for en dårlig magefølelse.

90-tallet var en eneste stor opptur for det norske landslaget – og Drillo i førersetet viste seg som en magiker ved taktikktavlen. Norges fotballinteresse var ved bristepunktet. Spesielt en tidligere nevnt gruppe stod Drillos hjerte nær.
Oljeberget.

Oljeberget ble startet under VM-kvalifiseringen til VM ´94. Engasjementet var på topp, og med Drillo som sjef for landslaget var stemningen til å ta og føle på. I ´96 var det slutt, men ikke for godt! I 2007 pustet en gruppe Norge-entusiaster nytt liv i Oljeberget-flammen – og Norges utvalgte menn skulle nok en gang få sin høyst fortjente støtte av Oljebergere.

Forhåpentligvis vil du også høre oss synge sanger til støtte for landslaget – og skulle du mot formodning ikke gjøre det, ja, da kan du sannelig ble med og hjelpe oss i gang! Oljeberget er ikke noen supportergruppe med gruppen i fokus, vi har landslaget i fokus, og for å hjelpe landslaget trenger vi også hele Ullevaals støtte! Vi vil se engasjement, glede, sinne og fullstendig galskap – det er nemlig lov på en fotballbane!

Ønsker du å bli en del av Oljeberget? Det er ingen sak. På www.oljeberget.no finner du alt du trenger å vite. For den nette sum av 300,- vil du få rabatt på kamper, fantastiske bortekamper (ikke minst den svært avgjørende bortekampen mot Nederland), stå med en gjeng som er minst like glad i Norge som deg selv og sikker billett til alle kamper. For en Norge-entusiast som deg selv blir det rett og slett ikke bedre!

"Oljeberget sørger alltid for god stemning på kampene, går foran og støtter laget i tykt og tynt. De har faktisk også vært til stede på på flere treninger, noe som er imponerende. Vi spillere setter stor pris på Oljeberget." – Brede Hangeland.

46,16%

Starten i VM-kvalifiseringen slett ikke vært ideell. Med to poeng av ni mulige har Drillo og landslaget en stor jobb foran seg. 6. Juni braker det løs med bortekamp mot Makedonia. Kun fire dager senere går landslaget, med Oljeberget på tribunen, inn i en ”være, ikke være”-kamp. Seier borte mot Nederland virker på papiret uhyre vanskelig, men med vår knallsterke 1-0 seier i Dusseldorf virker ingenting lenger umulig. Etter bortekampen mot Nederland spiller landslaget hjemme mot Skottland og borte mot Island, før vi avslutter på ”Fort Ullevaal” mot Makedonia. Drillo ga oss 17% sjanse til seier i Dusseldorf og hele 46,16% til VM-sluttspill. En dårlig matematiker som undertegnede synes dette lover godt. Det er ingen enkel oppgave som står foran våre gutter, men med landets og Oljebergets støtte kan det gå.

”Jeg har tapt mot Island i regn, så hvorfor banker hjertet så hardt. Vi går der i flokk - oppover sognsveien.” – Di Derre – Her kommer Norge.

Wednesday, February 11, 2009

Wednesday, March 28, 2007

Listefeber!

Etter en liten pause i mitt forhold til bloggen er det nå på tide å blåse friskt på en sliten gnist. Utallige ganger har jeg og Erlend, eller andre venner og kjente, diskutert hvilke komiserier som er de beste på TV. Her er spekteret vidt og meningene ditto. Jeg vil nå presentere min topp 5 og jeg forventer både ris og ros, forhåpentligvis mest av sistnevnte.

Iallefall:


1. Friends! Ingen over, ingen ved siden!

I alle mine pubertale år har friends vært en gjenganger. Fast rutine, enten det var annenhver tirsdagskveld eller en fast sekvens i "Happy Hour". Uansett var dette programmet å se. Jeg koste meg gløgg ihjel og droppa gjerne både bordvers og varm mat for en halvtime med Joey, Chandler, Ross og de jentene. Makan til rollespekter og kvalitetsskuespillere skal man lete lenge etter. Det er så gjennomgående bra skuespill og gode replikker som gjør dette til en suksess sesong på sesong. Fremdeles er det en god middag og friends på TV som piffer ettermiddagen opp til det lille ekstra!



2. Seinfeld! En bagatell her og en bagatell der, det er fort SEINFELD!
Dette året har Seinfeld vært fast program til kvelds/nattmaten for meg og Lars. Helt fra rødming pga Georges oppførsel til hikstelatter for Kramers utallige påfunn. Fra "The Office" sin flauhetsfølelse til gapskratt over en lav sko! Her finner vi alt ihop. Det hele starter ofte med en eller flere bagateller. For Jerry, Elaine og George blir dette langt fra bagateller, men derimot store problemer som står i fare for å ødelegge livsforløpet til alle sammen. Og Kramer er Kramer. Storslått!



3. Kongen av Queens! Doug, makes people laugh!
Egentlig en ganske klassisk komiserie med gode situasjoner og artige kommentarer, men skuespillerne gjør forskjellen! Med Doug og Arthur i spissen blir dette en fantastisk komedie som kan fordøyes av alle. Tjukkas vitser myntet på Doug og Arthurs evindelige rop om oppmerksomhet og tilstedeværelse. Jeg ler meg skakk!



4. M*A*S*H! For mange den store overraskelsen?
Men ikke for meg. Riktignok er det en stund siden denne storslagne serien gikk på TV, men den er langtifra glemt. Iallefall hos meg. Med Hawkeye (Alan Alda) i spissen fulgt på av Hotlips, Radar og Frank blir dette en serie med uforglemmelige situasjoner og gode kommentarer. Det finnes flust av disse men jeg nøyer meg med èn:

"I've eaten a river of liver and an ocean of fish! I've eaten so much fish, I'm ready to grow gills! I've eaten so much liver, I can only make love if I'm smothered in bacon and onions"

Hawkeye


5. Scrubs! Den trengte litt fordøyelse...

Men så kom den, og sånn som den gjorde inntog i mitt humorunivers! Såpass begeistret er jeg nå for denne halvsære og bissarre serien at den akkurat nå er på vei til å bli nedlastet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om Scrubs. Det er sært, spesielt i starten, men vokser etterhvert enormt. Med utrolig festlige rollefigurer og til tider hysterisk morsomme situasjoner blir dette en serie som med tid og stunder kanskje klatrer enda noen plasser på min liste. Hvem vet...


Thursday, February 22, 2007

Ekstremvær? Ja takk!

Jeg sitter nå innesnødd i min leilighet. En terasse som vi må gjennom før vi kommer ut er fullstendig snødd igjen. Vi snakker to meter snø og umulig å åpne døra! Denne terassen fungerer nemlig som en trakt for all snø som kommer, ikke særlig praktisk når det ikke engang finnes et sted å hive snø. Men første pri er selvfølgelig å komme seg ut døra!!

Men er dette noe artig da?
- JA!

Jeg koser meg. Følge med på internett og andre kjente. Hva som skjer utenfor i byen som er helt hvit. Dette er artig. Jeg har noen bilder for å vise det vanvittige været vi er vitne til!

- Det øverste bilde er fra i går kveld fra den omtalte terrassen da vi nettopp hadde måkt litt!

















Sunday, February 4, 2007

En hyllest til snørr, gørr og Ole Einar Bjørndalen!

Hyllest til Ole Einar!

Ole Einar Bjørndalen,
han følger ikke standard malen.
Han går fort på ski
har alltid god gli
Og hustruen Natalie Santer
ser vi ofte på tribunen ikledd kjente selbuvanter.

Og se han først i mål
høre svenskenes evige gnål
med langt, hengende snørr
Hahaha, dere skulle vel ønske dere hadde Bjørndalens gørr!

I modum skiklubb han vokste opp
til å bli en skikkelig idrettstopp.
Årene på simonstranda gjorde susen
Defranse, Wolf og Roech, dere ser nok bare dusen.

Nå må vi ikke glemme Joar Himle
Hans skyteegenskaper får til og med Ola Tore Dokken til å svimle.
I lekende dobbeldans vi oftest ser han
Da tenker hele Norge

FOR EN MANN!

Tuesday, January 30, 2007

Ønskes kjøpt!

Hvis noen har et greit digitalkamera til salgs - si ifra!:D


Chuck Norris does not sleep, he waits.

- Lars sover...